Nyheter
Moss-Oslo_mai15_ELR 042

Når solen titter frem og asfalten atter er ren og tørr, er det lett å glemme fornuften og la kilometrene rulle inn.

Tekst og foto: Eirik Lund Røer

På samme måte som at vi med glede kan se tilbake på en fantastisk skisesong, er det lov å glede seg til herlige rulleskiøkter de kommende månedene. Enten du har ambisjoner om å bli en bedre skiløper eller bare ønsker et morsomt variasjonselement i barmarkstreningen din, er rulleski en særdeles aktuell og god treningsform. Ikke bare er det spesifikk skitrening, det kan også by på idylliske og nye naturopplevelser du kanskje ikke ville få opplevd på dine vanlige løpe- eller sykkelturer.

Ikke glem vårsjekken
Før du ruller av gårde i vårsola er det imidlertid én viktig ting som bør stå øverst på prioriteringslista. En rask kontroll av rulleskiene er rett og slett et «must» nå på våren, og sikkerheten bør stå i fokus.

– Mange har gått i slaps, regn, sand og salt på høsten. Har hjulene rustet fast over vinteren skal de ikke tvinges i gang, men byttes. Det er altfor mange som opplever at lagrene låser seg. Har du skikkelig uflaks kan det resultere i alvorlige skader. Se også til at alle muttere sitter som de skal, og at bindingen er hel, innleder rulleskiverdensmester Ragnar Bragvin Andresen til Birken.

Øk belastningen gradvis
Når du først er i gang med treningen kan det være greit å huske på at å gå på ski på asfalt er noe annet enn å gå på snø. Støtbelastningen øker, og må tas hensyn til – særlig i tilvenningsfasen i starten av rulleskisesongen.

– Faren er at det lett kan bli betennelse i håndledd, albuer og skuldre. Setter betennelsen seg, er det lett at det sitter i over lang tid. Staking er helt klart det som krever mest tilpasning. Derfor er det viktig å øke lengden på øktene gradvis, og det kan også være lurt å oppsøke variert terreng for å få brukt ulike teknikker, minner Bragvin Andresen om.

Han får støtte av Anita Eriksen Beitdokken, som jobber som manuellterapeut for Grenland Helsesenter og blant annet bistår løperne i Team Telemark på en rekke samlinger. Hun peker på at det må et hardere stav-isett til på rulleski for å få feste på piggene, som igjen belaster armene mer.

– Om du er ny på rulleski handler det om å gradvis tilpasse, som med annen trening. Variasjon er viktig. Styrketrening og tøyning kan være forebyggende for belastningsskader, men har du først fått dem bør du nedjustere intensiteten til tilstanden har roet seg, utdyper Eriksen Beitdokken.

Lystbetont og teknisk kreativitet
Bragvin Andresen peker på viktigheten av at vårtreningen bør preges av lyst, og at dette selvsagt også gjelder på rulleski. Treningssesongen er lang, og oppstarten blir som regel best hvis du gjør det du trives med. Men så lenge tilvenningen gjøres gradvis skader det ikke at lysten er stor.

– Er du som meg, og blir som en våryr ku på slippet til vårbeite når du ser ren og pen asfalt på våren, er det ingen grunn til å holde igjen på rulleskigåingen. Søk detaljer og utvikling i teknikk, kos deg og vær kreativ. Det er tross alt den mest skispesifikke treningen du kan gjøre når snøen har smeltet, sier han engasjert.

– Hvordan får man, i dine øyne, best teknisk utbytte av å gå på rulleski? – Teknikk utvikles i mine øyne best i den farten du skal konkurrere i. Av og til er det lurt å trene i overfart for å få inn det råeste av det tekniske. Utfordre deg selv, og ta tak i detaljene. Enhver ordinær langkjøring er en teknikkøkt, og det er lov å leke seg selv når du skal gå langt, svarer Bragvin Andresen, før han fortsetter: – Er du mosjonist, få en treningspartner til å filme, slik at du får sett deg selv. Til unge håpefulle, diskuter med treneren, og gjør deg egne tanker om teknikk og utvikling. Sammen utvikler dere hverandre.

Eksperimentell styrketrening
For å skape utvikling på rulleski er styrketrening en annen viktig faktor. Bragvin Andresen mener mange skiløpere har forutinntatte holdninger til styrke, og at store individuelle forskjeller på hvordan kroppen responderer gjør at flere burde vært åpne for å gjøre enkelte endringer. – For eksempel er det merkelig mange som har for seg at spenst er bortkastet trening uten å kunne argumentere for det, sier han. Bragvin Andresen viser også til teamkollega Ludvig Søgnen Jensen. Fra å ha vært en løper med rå frekvens, grei teknikk, men for lite kraft i ungdomsårene har han utviklet seg til verdens raskeste skiløper. – Han tenker nytt og utviklende, og har etter mye spesifikk og eksperimenterende trening i styrkerommet blitt voldsomt rask. En vanlig skiløper kan ikke trene som han, men flere burde være åpne for å hente inspirasjon fra Ludvig for å utvikle egenskaper som utvikler kraft og akselerasjon, avslutter Bragvin Andresen.

Ragnar Bragvin Andresens rulleskifavoritter:

– Flåsete sagt kjenner jeg en følelse av rå glede når teknikk, styrke, spenst og hurtighet jobber i skjønn forening, og det smeller i asfalten og respons fra hjul og underlag er maksimal. Begge er tøffe sprintøkter som utvikler sprintegenskapene i stor fart. Majoriteten av øktene jeg kjører er selvsagt ikke slik, men det er mine favoritter, sier rulleskieksperten.

1. 5 x 200 meter med 100 % innsats og 4 minutter pause mellom hvert drag. – Etter en slik økt er jeg både svimmel, kvalm og utmattet mentalt.

2. 6 x 3 min i lettkupert terreng. – Under en slik økt er det viktig å bygge dragene opp progressivt, slik at du orker helt inn. Laktatnivået skal aller helst «makses» på siste drag. Da koser jeg meg.

Ragnar Bragvin Andresen
Alder: 30 år
Klubb/team: Njård/Team Jobzone
Meritter: VM-gull rulleski sprint, tre VM-gull rulleski stafett, bronse VM rulleski sprint, 2. plass FIS World Cup rulleski sammenlagt, fem VM- og EM-medaljer i rulleski på juniornivå

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen