Tekst: Ingeborg Scheve  Foto: Sportograf og Ingeborg Scheve

I år blir det fjerde gang Helene Grundt-Ileby legger ut på Rena-Lillehammer, og denne gangen vil hun ha med seg trillingsøstrene på Birkebeinerrennet.

– Jeg elsker Birken og alle de nye menneskene du møter i løpet av dagen, både på bussen til start og på matstasjonene. Det er kjempestemning underveis, og den opplevelsen vil jeg dele med søstrene, sier 25-åringen, som opprinnelig kommer fra Fredrikstad.

Bytter Birken mot cross-fit
Søstrene har ennå ikke meldt seg på, så Helene tar i bruk alle metoder for å få dem med. Derfor regner Helene med at hun må stille opp i en cross-fit konkurranse i løpet av året om hun skal ha noe håp om å overtale dem til å gå Birken.

– Jeg vet ikke så mye om hva en cross-fit konkurranse går ut på, men jeg har fått med meg at det handler om å gjøre flest mulig repetisjoner på kortest mulig tid, klatre i tau, og hoppe opp og ned på noen bokser, sier Helene.

Kjemper om heder og ære
– VI er alle glade i å trene og alle liker å vinne, så selv om jeg er overlegen på teknikken, kommer det ikke til å bli noen lett match å vinne familiekampen, sier Helene. Både Julie som studerer i Grimstad og Victoria som fortsatt bor i Fredrikstad er ivrige på cross-fit, mens Helene som har bodd og studert i Elverum de siste åra har best langrennsteknikk. – Julie er nok den av oss som er både sterkest og i best form. Hun har alt, både styrke og utholdenhet.

Men 54 kilometer er langt å gå på ski selv om man er godt trent, og jeg ser for meg at Julie kan gå på en smell. Da blir hun litt sur, og så kommer hun til å gå det hun kan på viljen og da går det fort. Victoria er nok ikke like godt forberedt som Julie, så jeg frykter at hun kommer litt bakpå, sier Helene. I premiepotten ligger hovedsakelig heder og ære og skryterettigheter.

Drømmer om ny pers
Uansett hva utfallet av familiekonkurransen måtte bli, hadde Helene en drøm om å sette ny personlig rekord over fjellet i år. Første gang gikk hun på 7:04. I 2017 gikk hun på 5:58 og i 2018 gikk hun på 5:49. Men etter at hun røk Akillesen i april og sommersesongen derfor ikke gikk som planlagt, er hun redd det blir med drømmen i år.

– Jeg er kommet godt i gang igjen med treningen nå, men grunnlaget gikk i vasken og kondisen er ikke der den burde være. Så jeg får håpe at teknikken sitter i hvert fall. En form for fasit på hvordan hun ligger an, får Helene på Ingalåmi. Det har hun vært med på sammen med venninner i flere år, og rennet har blitt både et treningsmål, en sosial jentehelg og en generalprøve før Birken.