Nyheter
Maren Trebler - Birken 2022 - Scheve crop

Tekst og foto: Ingeborg Scheve

Maren Trebler debuterte i Birken for å fullføre prosjektet hun og moren aldri rakk å gjennomføre: Å gå Birkebeinerrennet sammen.  

For knappe to uker siden gikk hun Vasaloppet. Det ga sånn mersmak at Men selv om Vasaloppet er ni mil og Birken «bare» litt over fem, var Birkebeinerrennet vesentlig tyngre, forteller Maren Trebler.

– Det var mye tyngre føre her enn i Vasaloppet. Og i Vasaloppet gikk vi i par. Her var jeg veldig alene, og for meg er det tungt, sier hun.

Egentlig skulle Maren og moren gått Birkebeinerrennet i 2020. Men i desember fikk moren alvorlig kreft, og Birken var helt utelukket. Høsten 2020 døde hun.

– I dag har jeg gått med båndet som det står Mamma og hjerte på, og med lilla sløyfe til støtte for bukspyttkjertelkreft.

Maren forteller at sløyfebåndet gjorde Birken til en ekstra sterk opplevelse.

– I dag har jeg gått for mamma. Det ble et kjempefint løp, og jeg er glad jeg fullførte. Mamma har gått Birken sikkert 20-30 ganger, og hun ville alltid ha med meg. Men det året vi skulle gå, så døde hun, sier Maren.

Morens død ble for drøyt for Maren.

– Jeg hadde allerede mistet samboeren min. Han døde i armene mine for seks år side. Faren min er alvorlig syk, og har ikke lenge igjen. Så at mamma døde, ble for mye. Da ville jeg ikke leve lenger, forteller hun.

Ville bare dø da moren døde
Moren døde høsten 2020. Maren holdt det gående på et vis et år til. Men i oktober 2021, dagen før bursdagen sin, bestemte hun seg for at hun ikke greide mer.

Maren hadde gjemt morens morfinpiller. De tok hun natt til 26. oktober.

– Jeg ville ende alt. Jeg tok pillene. Jeg satt med mammas strikkegenser på meg og bilde av samboeren min. Da de fant meg var jeg død, forteller hun.

Men Maren overlevde. Da hun var på DPS i Bærum, fikk hun høre om skigruppa til Kirkens Bymisjon i Drammen, og ble med der i høst. Det er hun glad for.

– Jeg hadde aldri klart dette uten dem. Jeg har hatt noen åpenbaringer med denne gruppa, sier Maren.

Lærer å takle livet
Gjennom skigruppa har Maren tatt store steg. De trener fast to ganger i uka, har utviklet et tett fellesskap, og gir hverandre trygghet.

– Jeg er så engstelig når jeg gjør noe nytt. Jeg er redd for å gjøre feil, at folk ser på meg og tenker at jeg går feil, eller har på meg noe feil. Derfor er det en kjempetrygghet i å vite at noen i gjengen min er enten foran meg eller bak meg, forklarer hun, og fortsetter:

– De har hjulpet meg å takle så mange utfordringer. Jeg har gått Vasaloppet og Birken, men enda mer: Jeg har sakte men sikkert klart å bli glad i meg selv gjennom å se at jeg klarer det.

Dessuten har Maren funnet noe som fyller litt av tomrommet etter moren i skigruppa til Kirkens Bymisjon i Drammen. En av dem er Kristin Westbye, moren til Vibeke Skofterud som døde i 2017.

– Jeg har mistet mamma. Og Kristin har mistet Vibeke. Kristin fyller noe av mitt hullet i hjertet etter mamma, og jeg kanskje litt av hennes hull etter Vibeke, sier Maren.

– Kristin betyr så mye for meg. Hun ringer meg og hører hvordan jeg har det, noen ganger flere ganger i uka. Det er sånt som bare mammaer gjør.

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen