15.02.23 Tekst: Stein B. Olsen, Foto: privat

Øverst fra venstre Oliver Bræin Furuli, Sigurd Aal Sælleg og Eirik Richenberg. På gruppebilde fv; Jakob Damskau, Sigurd og Oliver

-Årets høydepunkt

De er barndomskompiser, bor på forskjellige steder, men den tredje lørdagen i mars samles den gamle kompisgjengen på Lillehammer for å delta i Birkebeinerrennet.

-Årets høydepunkt, flirer gjengen. Da tenker de både på rennet og festen etterpå.

Kanskje tror du at dette alle er gamle langrennsløpere, slik er det ikke. Skjønt, Oliver Bræein Furuli har litt mer å slå i bordet med enn de andre. Han er tidligere aktiv langrennsløper med seier i Hovedlandsrennet som sitt fremste resultat.

-Vi går på alt fra tre til fem-seks timer, men det spiller ingen rolle. Opplevelsene, minnene, slitet og erfaringene er de samme, mener Oliver.

En annen som er med i vennegjengen er Sigurd Aal Sellæg, nå bosatt i Nordreisa i Nord-Norge.

-Det er riktig at jeg kan ikke slå i bordet med en langrennskarriere som Oliver, men jeg har alltid hatt en stor lidenskap for langrenn. Jeg kobler veldig av når jeg går på ski, men har aldri vært noen konkurranseløper. Synes rett og slett det er flott å gå på ski, akkurat slik svært mange andre nordmenn har det, mener Sigurd.

Hvorfor er Birken viktig?

-Det er jo det å sette seg et mål. Det å ha noe å strekke seg etter, trene mot og ikke minst glede seg til. For det er jo ikke slik at vi «bare» går fra Rena til Lillehammer. Det er jo hele greia rundt det, komme hjem til der man har vokst opp. Og det sosiale med og treffes, dele felles erfaringer over fjellet. For oss er det blitt en årlig tradisjon, en sosial happening utover at det er et fantastisk skiarrangement.

- Over fjellet går vi hver for oss, det er opp til hver enkelt. Da er det ingen kjære mor, der sloss du mot seg sjøl. Slik alle andre gjør det, forteller Oliver.

Forskjellige og ulike mål

-Det er jo det som er litt artig. Vi er veldig forskjellige. Jakob Damskau som bor i Danmark, får ikke gått så mye på ski. 

-For Jakob sin del handler det først og fremst om mestringsfølelsen. Det å komme seg over, rett og slett klare å gjennomføre, er hans mål. Det er jo det som er så unikt med Birken at det er et bredt arrangement beregnet på alle uansett hvor lang tid du vil bruke. Det appellerer til veldig mange, og det er sjarmen med Birken, mener Sigurd.

- Videre er det slik at noen av oss  går fredag. Da er vi som går lørdag heiagjeng på fjellet, mens de er vår heiagjeng på lørdag. Strålende løsning, mener de to.

- Hvor stort er strekket i laget deres?

- Tja, det er vel alt fra tre til seks timer, men det spiller liksom ingen rolle. Det er hele pakka som teller.

- Så det er ikke slik at jo eldre dere blir jo viktigere blir festen?

Gutta ler.

-Det kan du jo forsåvidt si, men ett av målene er å være rimelig stabile på tid fra år til år. Ingen av oss liker å bruke mere tid enn vi gjorde året før.

- I hvertfall ikke uten at det er svært gode forklaringer på det, ler Furuli.

-Det er jo en konkurranse mot seg sjøl midt opp alt dette også, sier Sellæg.

Er dere en kompisgjeng som sitter på gjerdet og vurderer Birken? Ikke noe å vente på, gjør som Oliver, Sigurd, Eirik og Jakob