Nyheter
Barbro Sætha - Privat

Få ut maks når det gjelder. Gå fra å grue deg før renn til å glede deg. Det kan du trene på.

Tekst: Ingeborg Scheve Foto: Privat

- Å ha et renn du ønsker å prestere i, er et godt og konkret mål. Birkebeinerrennet er 54 kilometer langt. Det består av motbakker, utforbakker og stakepartier, åpent fjellterreng og skogsterreng. Det krever både god kondisjon og god utholdenhet, og det går midt i mars, slik at man har relativt god tid på seg til å få gått en del på ski før rennet, sier Barbro Sætha.

27-åringen fra Øyer er utdannet mental og fysisk trener med bachelorgrad i ernæringsfysiologi, og jobber daglig med mosjonister på ulike nivåer og aldere for å hjelpe dem å få ut sitt potensial på trening og privat.

Glemmer hodet i treningsarbeidet
Mange legger ned mye innsats og mange timer i den fysiske treningen, men hadde de lagt litt mer i den mentale treningen, kunne de fått enda mer ut av sitt potensial, sier Sætha.

– I mental trening jobber vi med fem basisferdigheter som er «musklene» til hodet. Motivasjon er en av dem. De andre er viljestyrke, selvtillit, fokus og spenningsregulering. Alle disse kan trenes, akkurat som andre muskler i kroppen, sier hun.

Mental trening er et stort fagfelt. Men når det gjelder Birken og utholdenhetsprosjekter, handler mental trening mye om å forberede seg på det som venter, og ha en plan for hvordan man skal takle utfordringene underveis slik at man når det målet man har satt seg og får en god opplevelse.

Fokus på følelsen
Når Sætha skal hjelpe birkebeinere på det mentale planet, tar hun tak på det helt grunnleggende, og med å finne motivasjonen: Start med å identifisere følelsen. Hva ønsker du å føle når du går i mål? Den følelsen bør være noe du gleder deg til, og noe du kan tenke på hver eneste gang du er ute og trener mot rennet. Det er motivasjonen.

– Det handler om å legge til rette for at du skal oppnå den følelsen du ønsker, forklarer Sætha. Men hva må du gjøre nå og fram til rennet for at du skal kunne ha den følelsen det på renndagen?

Sett deg et mål
– Vi vil så mye, og det er vanskelig å prioritere i hverdagen. Det er ofte der folk brenner seg. Men har vi et mål som betyr nok for oss, så er vi villige til å ofre ganske mye. Derfor er det så viktig at målet vi setter oss er noe vi virkelig ønsker å oppnå, sier Sætha. Hun anbefaler å starte med å se på sin egen hverdag, i det store bildet. Få oversikt over hva som må prioriteres, slik som jobb, familie og andre forpliktelser. Se hvor mye tid som kan settes av til trening og Birken-forberedelser. Er dert forenlig med de målene du har for rennet?

– Se på din livsstil. Hva kan nedprioriteres hvis du for eksempel bestemmer deg for at du bør ha fire skiøkter i uka, sier Sætha.

Resultatmål og prosessmål
Et godt mål bør være både realistisk og oppnåelig, men det bør også kreve at du legger ned litt arbeid for å nå det. Og det bør være konkret. Videre har man både resultatmål og prosessmål, der prosessmålene er en forutsetning for resultatmålet.

– Det er viktig å huske på at resultatmålet er en konsekvens av prosessen. Vi har minst fokus på resultatmålet. Vi vet ikke hvordan været og føret blir, vi vet ikke hvem andre som stiller opp i rennet, og vi kan ikke kontrollere det. Prosessmålene er delmål på veien. Det er hva du skal gjøre for å være best mulig forberedt på renndagen. Det kan vi kontrollere, og derfor bruker vi mest tid på det, forklarer Sætha.

Vit hva som venter
– Ofte er grunnen til at man gruer seg at man ikke vet hva man kan forvente. Men her kommer mental trening inn i bildet i forberedelsene. Du kan se for deg hvordan det skal bli, og forberede deg på hvordan du skal takle det. Da vil det ikke føles så nytt og fremmed når du kommer dit, fordi du allerede har vært igjennom det. Hodet greier nemlig ikke å skille mellom hva som faktisk er sant og opplevet, og hva som er visualisert, sier Sætha, og forklarer at teknikken kan brukes på hele renndagen.

– Legg opp løpet i hodet, og tren på alt. Begynn med hva du gjør når du står opp, når du går på bussen og hvordan du skal varme opp. Tenk gjennom de ulike partiene i løypa, og forestill deg hvordan det vil føles, hva du skal gjøre og si til deg selv når du blir sliten. Jo lenger tid i forkant av rennet du kommer i gang med disse prosessene, desto bedre forberedt vil du være når renndagen kommer.

Fokuser på det du kan kontrollere
– Vi må eie livet vårt og de faktorene vi kan kontrollere. Derfor må vi fokusere på det vi kan kontrollere, sier hun og gir et eksempel: – Det gjelder å vite hva du må gjøre for å nå målet ditt.

Du klarer ikke å løpe ti kilometer hvis du aldri løper. Men du kan velge å løpe, slik at du etter hvert greier å løpe ti kilometer.

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen