Tekst, foto og video: Ungdomsreporter

I dag fullførte han sitt tiende Birkebeinerrenn. Fra start på Rena, gjennom de tunge motbakkene til Skramstadsetra, over fjellet og ned til Lillehammer, la han nok en gang 54 kilometer bak seg. Birken handler ikke om tid og plassering for Pettersen – det er en tradisjon, en utfordring og en påminnelse om hvorfor han fortsatt elsker langrenn. 

Men hvordan opplevde han årets renn? Ble det like tøft som han husket? Og hva er det som gjør at han stadig kommer tilbake? 

– Kanskje jeg lyktes allikevel 

Han stilte til start med et klart mål: å spre idrettsglede. Men etter en dag som krevde alt, måtte han innrømme at det kanskje var vanskeligere enn han trodde. 

– Jeg vet ikke helt, altså. Jeg var så kjørt at jeg ikke hadde så mye å gå med selv, så da orket jeg ikke å spre så mye glede heller. Men kanskje jeg lyktes likevel – jeg tror i hvert fall mange syntes det var gøy å gå fra meg, sier han og ler. 

Likevel var det lyspunkter underveis – bokstavelig talt. 

– Da jeg stilte meg opp bakerst i elitefeltet, så jeg hvor mange spreke romper jeg hadde foran meg. Jeg tenkte: "Jeg skal i hvert fall spise over halvparten til frokost!" Det var nok det beste øyeblikket, sier han lattermildt. 

Og når målstreken endelig var krysset, kunne han i det minste glede seg over at fluorkontrollen gikk smertefritt. 

– Sekken veide en halv kilo for mye, men det får gå. Møter dere, sier han med et glimt i øyet. 

Pettersen er ikke bare opptatt av sin egen prestasjon. Den siste tiden har han vært aktuell med TV-serien Team Pølsa, hvor han hjelper ungdommer med å finne mestring gjennom idrett. Serien har truffet sterkt hos mange, og han tror han vet hvorfor. 

– Det er noe med å følge ungdommer som både er sårbare og modige. Vi kjenner oss igjen. Og i en verden full av uro tror jeg vi trenger noe sånt, sier han. 

Men responsen har også en alvorlig side. Han får stadig meldinger fra unge som ikke føler seg inkludert eller "bra nok". 

– Jeg liker ikke det uttrykket. "Bra nok" høres ut som en resultatliste. Du er bra, punktum. Vi må bli flinkere til å se hverandre og behandle hverandre som folk. 

Neste Birken-utfordring venter allerede 

Selv om hans eget renn er over, er han ikke ferdig med Birken ennå. Søndag er det de yngre utøverne i familien som står for tur. 

– Sigurd skal gå BarneBirken, Oda skal gå UngdomsBirken, og jeg skal stå på sidelinja og heie. Forhåpentligvis uten å være en altfor ivrig pappa, sier han og smiler. 

Og kanskje, på sin måte, fikk han likevel spredd litt idrettsglede – om ikke i sporet, så i måten han møter folk på. 

Se intervjuet med "Pølsa":