Tekst: Ingeborg Scheve, foto: Anders, Pål og Øyvind Brenni

Da Pål Brenni fikk ALS, ville han invitere med seg et knippe gode venner for å sykle Birken for siste gang. Nå er de nesten 100 med ryttere og støtteapparat.

Da Pål Brenni fikk diagnosen ALS for snart et år siden, innså 56-åringen at det begynte å haste med å gjennomføre flest mulig av de aktivitetene som han er mest glad i. Å sykle Birkebeinerrittet er en av dem.

 Det 86 kilometer lange terrengsykkelrittet har vært en tradisjon for Pål og sønnene Anders og Øyvind fra Jessheim. I år blir det niende gang. Men det er ikke sikkert alle tre får en tiende gang.

 I vinter samlet pappa Pål derfor en liten gjeng som ville være med på turen sammen med han og gutta, og begynte så smått å planlegge. Men så tok Anders over organiseringen.

 Den lille kjernen ballet kjapt på seg til en stor gjeng på over 30 ryttere, og lørdag 27. august legger de ut fra Rena til Lillehammer. Med seg har de en heiagjeng på over 50 personer.

 – Det eskalerte bare littegrann, innrømmer Anders, som har tatt på seg ildsjelrollen i prosjektet.

 I tillegg til å gi pappa Pål en opplevelse for livet, håper Anders og resten av gruppa å sette søkelys på ALS.

Rørende engasjement
Anders er rørt over engasjementet og interessen de har fått for prosjektet. Påls arbeidsgiver Optimera på Jessheim, har sponset deltakelsen. I tillegg har de fått donasjoner til saken fra flere bedrifter via Påls tidligere kollegaer og Øyvinds arbeidsgiver Møller Bil Jessheim. Dessuten har lokale aktører sponset T-skjorter til alle i støtteapparatet og heiagjengen.

– Vi skal være godt synlige i løypa, sier Anders. 

 Jessheim-gjengen har også en aktiv dialog med ALS Norge, som bidrar med å fronte prosjektet i sine kanaler.

 Hvorfor vil dere bruke Birkebeinerrittet til å sette søkelys på ALS?
– Birkebeinerrittet har alltid betydd mye for oss, og alle de gangene vi har syklet har vi sett grupper og organisasjoner som har syklet for sine prosjekter. Nå er det vi som ønsker å få oppmerksomhet rundt vår sak.

Hvordan skal dere markere dere?
– Vi har fått laget egne, godt synlige drakter til alle oss som skal sykle. I tillegg har vi en stor heiagjeng med over 50 personer som kommer med egen buss til Lillehammer, og en del ute i løypa. De skal ha på seg T-skjorter med logoen til ALS Norge og et Vipps-nummer som folk kan taste for å donere til forskning på ALS.

Hva håper dere å oppnå?
– Først og fremst ville vi gjøre noe ekstra ut av det som med stor sannsynligvis blir siste gjennomføring av rittet for pappa, og gjøre det sammen med han. Men vi blir godt synlige, og sett at et sted mellom ti og hundre eller to hundre av de som ser oss Vipps’er en hundrings eller to til ALS Norge og forskningen, så betyr det mye.

Hvordan har dere forberedt dere?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi har hatt masse strukturerte fellestreninger. Men det har vi ikke. I helga hadde vi lagt opp til en langtur for hele laget. Der var vi seks stykker, sier Anders ærlig.

Mangel på fellesøkter er imidlertid ikke noe som tar nattesøvnen fra lagkapteinen. Han stoler på at rytterne hans har forberedt seg på egenhånd, og stiller med tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre med stil.

Pål sine høner?
Planen er å starte felles fra Rena, sykle mest mulig samlet over til Lillehammer, og være i mål på fem-seks timer.

Men i en gruppe på 31 ryttere med høyst ulik sykkelerfaring og et aldersspenn fra 31 til godt over 70 år, vil det nødvendigvis bli litt sprekk i laget til Pål.

Hvilke utfordringer forventer du underveis?
– Jeg har jobbet i Forsvaret i 12 år, og gjort meg den erfaringen at vernepliktige er veldig greie å håndtere. De gjør som jeg sier, fordi jeg sier det. Vanlige folk litt oppover i åra derimot, har gjerne egne tanker om hva som er best og hvordan ting skal gjøres, så her frykter jeg det fort blir som å ha 30 høner å holde styr på, sier Anders og ler.

– Så for å begrense risikoen for kaos i rekkene, har vi noen strekninger der folk får sykle i sitt tempo, og noen fastsatte steder der vi samler troppene, forklarer han.

Hva ser dere mest fram til?
– Å gjøre dette til en minneverdig dag for pappa ved å samle hans nærmeste familie og venner og gjennomføre Birkebeinerrittet med dem. Jeg håper det blir en fin opplevelse, og noe han setter pris på når det går mot slutten for han, sier Anders Brenni.

Dessuten håper han og resten av gruppa rundt Pål Brenni at alt som kan skape engasjement og oppmerksomhet rundt ALS kan føre til nye framskritt for de som rammes.

– Forskerne greier nok ikke å gjøre noe som kan kurere ALS før pappas tid kommer, og det er noe han er innforstått med. Men kanskje kan forskerne finne fram til noe som kan føre til at neste generasjon kan slippe å få en dødsdom hvis de blir rammet av ALS.

 

Se opp for de hvite og lilla trøyene i Birkebeinerrittet i år