Birkebeinerrittet - klassikeren over fjellet!
Tekst og foto: Øyvind Wold, fra boka "35 sykkelturer i Birken-land"
Birkebeinerrittet har vært en betydelig faktor for terrengsykkelinteressen i Norge. Siden 1993 har over hundre tusen syklet turen over fjellet, i litt vekslende traseer. De har kjent på "merkepress", åndenød, melkesyre, tårer, kramper, kraftløshet, kulde, hete og tørst. De har også kjent på høy fart, sykkelglede, samhold og jublende glede ved å komme i mål.
Rittet har over tid utviklet seg og fått tilleggsritt som UngdomsBirken, HalvBirken, UltraBirken, og i 2019 også en klasse for El-sykler. TurBirken er også et ganske nytt konsept. Vi tar her for oss hovedrittet, som pr. i dag er på 86 km.
Det er lett å tro at siden "alle" deltar her, så er Birken enkel. Men det å sykle åtte og en halv mil, med diverse motbakker, krever trening. Og når de fleste samtidig skal sykle så fort de klarer, og helst uten en eneste pause, blir det selvfølgelig flere hakk tøffere.
Utfordringene
Skal man ta for seg utfordringene i Birken-traseen i tillegg til lengden, er det først og fremst de mange stigningene som tar på. Den 1200 meter lange Rosinbakken ved Storstilen er kjent, men de mange slakere bakkene underveis, suger til sammen langt mer krefter. Etter Rosinbakken kommer Aksjøåsen, Elgåsen, Kuåsen og den seige Storåsen, der man når rittets høyeste punkt, 920 moh. Den som har gitt for mye gass fram til Rosinbakken, kan tape mye tid de neste kilometerne. Trillepartiet etter Djuposet er også noe som senker farten, men for mange kan denne strekningen også kjennes som et passende avbrekk fra sykkelsetet. Det krever ellers rutine å klare å spise og drikke jevnlig underveis, her har svært mange gått på en smell.
Oppturer
Oppturene i Birken er flere. Det er en folkefest med mange tusen på start. Her finner vi alt fra 16-åringer til folk over 80, en blanding av «proffer» og amatører, men flest vanlige ivrige mosjonister, som har rittet som årets høydepunkt. Det er folk og musikk langs løypa, det hele er ofte direktesendt på tv. Å samarbeide med helt ukjente syklister underveis, få heiarop fra fremmede, og kjøre i gruppe og oppleve at det går mye fortere, kan kjennes rått. Å havne langt utenfor hverdagens komfortsone, bli utslitt og skitten - og endelig komme til mål, er for de fleste en opplevelse med mange og sterke følelser involvert.
Birken som tur
Det er selvfølgelig fullt mulig å sykle traseen når det ikke er ritt også. Tar man med telt og bruker to eller tre dager underveis, er Birken en kjempeflott måte å se Rena og Ringsakerfjellet på. Da vil du også kunne legge merke til skiftningene og fargene i naturen, og de mange fine setergrendene man passerer. Som en helgetur er distansene overkommelige for familier med barn fra 10-11 år. De vil klare å sykle de fleste bakkene underveis, men kanskje velge å gå i Rosinbakken.
På tur har man tid til for eksempel å stoppe for å bade i Åsta, fiske, spise når det er servering på Kvarstadsætra, eller stoppe på en kafe på Sjusjøen.
